Bestemte meg i dag tidlig at jeg skulle mestre en tur ut, men nei da ingen ting må handles så da kan man jo egentlig bare slenge seg ned på sofaen og synes synd på seg selv som kanskje mange tror at jeg gjør når jeg klarer ikke å ta meg en tur ut for å være sosial. Saken er den at jeg blir ikke liggende i fosterstilling å gråte høylytt eller noe slikt, men jeg blir sittende enten å surfe mye på dataen eller så går jeg rett å slett og legger meg og sover mange timer. Jeg føler meg ikke så veldig giret til å hjelpe til hos en kamerat som skal pusse opp for tiden, men er jo litt der og slapper av og prøver å komme meg på hektene igjen da høsten og vinteren gjør hver dagen ekstra tung for meg.

Fikk heldigvis melding fra en vennine om vi skulle ta en kopp kaffe en dag, og onsdag denne uka blir det kaffe og trasse angsten litt og samtidig prate om hva som skjer for tiden. Er da ikke så ofte vi møtes siden vi bor ca 40 mil unna hverandre, men nå er jeg hos en kamerat av meg som bor ganske så nærme henne så da blir det å trasse angsten for alle pengene.

Kjenner allerede at angsten stiger, men heldigvis så vet jeg at kameraten min passer godt på meg når jeg kommer hjem til han igjen og kan krabbe godt i armkroken hans. Er glad for jeg har en slik kamerat som støtter meg i tynt og tykt. Vi har veldig mange like interesser og så trives vi så pass godt sammen at om vi drar på turer sammen så fyller vi begges interesser og behov for å komme seg litt vekk fra hverdagen. For meg er det viktig og kan liksom rømme unna i blandt, men jeg gjør jo selvsagt ikke det at jeg rømmer så ingen vet hvor jeg er. Jeg må jo tenke på ungene mine og venner og familie som vil savne meg selvom mange ganger får jeg lyst å gi totalt faen for å si det rett ut.

Sitter nå her og trykker masse som har ikke helt med angsten min å gjøre, men i dag så skinner sola og det gjør egentlig litt godt i kroppen selvom formen er slikt at jeg holder meg inne i dag enn så lenge allefall. Sitter med en liten tanke om hvordan ting blir når jeg endelig får unna billappen og mclappen løpet av neste år på begge deler forhåpentligvis. Uansett billappen skal være i boks for neste år er planen så er jeg litt mer selvstendig kan man vel si. Hva som skjer vil kun tiden vise da.

Hvordan jeg kjenner angsten stiger før jeg går ut døra er egentlig enkel, jeg kjenner bare redselen så kraftig at folk skal se rart på meg og dømmer meg ut fra hvilke klær jeg velger eller så enkelt at jeg velger sjelden å sminke meg og folk dømmer meg for at jeg bruker ikke det. Er egentlig slitsomt når jeg får de dagene at jeg klarer ikke å stå opp og bare si til speilet både på badet og soverommet at i dag gir jeg blanke i om hva folk tenker om meg for jeg er stolt av meg selv, ungene mine og vennene mine for jeg har faktisk noen. Er ikke alle man møter på gaten som kanskje har venner og velger å rakke ned på andre for å oppnå kontakt, men for en reaksjon som er at folk trekker meg enten unna dem eller man finner en tone.

-Lady Emosjonell-

Da er det ikke lenge igjen til man har bursdag og heller ikke lenge igjen til jul. Litt som unger så julen og bursdagen litt spennende om hvor mange gaver man får og slikt, men også grunnet det ustabile humøret mitt så gruver jeg også til julen for det blir nok en jul uten farmoren min. Farmoren min har en dag i dag en stor betydning i livet mitt og til mange innen familien min, og jeg vil sikkert aldri gjemme alle de gode og vonde stundene vi delte. Kanskje noen mener at det finnes ikke liv etter døden, men jeg håper det gjør det og at jeg får møte farmor igjen. Jeg sitter mye og tenker hva skal jeg kjøpe i julegave til ungene mine, men jeg vet uansett hva jeg gir dem så setter dem pris på det for de har lært seg at man skal være takknemmelig for hva man får uansett verdi av gaven.

Siden det er ikke så lenge igjen så må jeg vel høre om min eldste unge har fått skrevet brev til nissen som jeg skal postlegge. Da er det jo mulig at jeg kan snike meg til å få med meg noe av det som blitt ønsket, men har planen klar for hva de skal få i julegave. Nå gjenstår det bare å få ordnet gavene i all hemmelighet uten at de aner noe som helst.

-Lady Emosjonell-

Da har man nettopp kommet hjem fra en lang og trivelig tur med to kamerater, og det er sannelig ikke lett og holde seg i nakken når man kjenner hormonene begynner å løpe løpsk når man sitter mange timer i en bil kan man trygt si. Satt mange ganger løpet av bil turen og kjente at humøret datt i takt med mens smertene og smilt alikevel som ei sol kan man vel gjøre så man ikke skremmer gutta nå sinnsykt på turen for man er et premenstruell monster til tider når de værste humørsviningene kommer. Er ikke nå lett når man sliter liksom nok i hverdagen og holde et stabilt emosjonelt nivå, men det er jo bare å sette frem poker ansiktet som late som ikke noe som man bruker å gjøre. Hadde jo en fin tur selvom humøret svinget i takt med lydbølger i beats som har mange ulike variasjoner på dybden.

Gutta lar seg ikke skremme så lett, men det behøves ikke å bite av dem hode når man ikke trenger det, og det er vel egentlig ikke så lett og holde kjeft heller når det svinger på sitt værste. Heldigvis så klarte jeg det denne gangen. Han ene kameraten min er nå egentlig ganske så lykkelig over en vellykket tur for handlingen han gjorde, og han andre klarte fint å lage til en god stemning i bil uansett når de måte ha med seg det premenstrulle monstret som er ikke minst morgengretten av den værste stort. Ville liksom egentlig ikke stå opp i morrest, men heldigvis klarte jeg å overtale den vonde meg til å oppføre meg og bli med på turen. Noe som jeg er glad for i etterkant.

Skriver nok mer senere i dag,

-Lady Emosjonell-

Hva er det med saken å være Emosjonelt ustabil personligsforstyrret sånn helt egentlig? Vel det sies om oss at vi kjenner ikke til alle følelsene som det vide spekret av følelser vi bærer, og vi ser ting kun i sort hvitt konstrasten for enten er vi veldig godt humør eller så er vi langt ned i kjelleren. Siden jeg har den impulsive typen så har jeg ofte plutselige utbrudd av sinne, hvor jeg handler impulsivt og uoverlagt. Vi har en kort lunte, og vil under stress ofte reagere aggressivt. Denne reaksjonen kan imidlertid lett avløses av angst og depressive selvbebreidelser, der selvdestruktive handlinger som selvmordsforsøk kan opptre.  Jeg personlig vet at jeg kan finne på å trenge en bekreftelse ved å ha sex for at jeg skal føle meg verdsatt for en stund og ofte kanskje ikke tenke på hver konsekvens om ofte partnerbytte, men er litt lett å låse fast ved å ha et fast forhold som kanskje ikke vare så lenge da grunnet jeg har så ustabil atferd at partner kan føle seg trampet på eller manipulert når sinne kommer da jeg kan det ene øyeblikket være kjempe forbannet på partneren min og neste er jeg i godt humør som gjør meg veldig smiskende for å få viljen min.

Jeg har i enkelte forhold opplevd å blitt kalt for psykopat grunnet atferden min og det er veldig sårende og jeg kan føle meg veldig misforstått. Jeg har også blitt kalt hore av enkelte menn bare jeg liker sex som kan gi meg bekreftelsen jeg trenger, men dere skal få vite at jeg har ikke sex bare av den grunn da jeg har sex med partneren min for jeg føler meg tiltrukket av h*n og det hender at jeg har sex grunnet jeg trenger bekreftelsen for jeg er verd mer enn det en av mine foreldre mente på at jeg er verd.

Sitter nå på en alder der jeg er egentlig godt voksen, men føler meg av og til mye yngre enn det egentlig er, og har to friske barn som jeg forguder mer enn hva det kan forestilles for noen som ikke har egne barn. Jeg har dager der jeg virkelig skulle ønske at jeg hadde ingen forpliktelser for noe for liv da jeg vet at jeg har mer enn nok med meg selv, men kunne aldri ha vært for uten ungene mine for i dem lærer jeg å kjenne på andre følelser enn bare å være veldig godt humør og ned i kjelleren følelsene som jeg kun kjente til for noen år siden. Nå vet jeg hvordan det er å elske noen, savne noen, bare å være glad i noen, mislike noen osv.

-Lady Emosjonell-

Velkommen til min blogg! Dette innlegget er mitt første innlegg der jeg skal forsøke å skrive en del om min hverdag med diagnosen Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (F60.3 i ICD-10) og Agorafobi (F40.0 i ICD-10) med panikklidelse.

Dette er ingen lett sak å være meg om dagene kan dere tenke dere, men det kan jeg starte med å si at livet har mange utfordringer og det er viktig å ta livet i mot på det har å by på uansett utfordringer.

Viktig og smile selvom det er ikke så lett, men ser du meg på gata så vil jeg kanskje smile lurt mest får å overbevise meg selv om at folkemengder er ikke skummelt eller så smiler jeg lurt grunnet jeg pønsker på ting.

-Lady Emosjonell-