Ikke den dagen som man ventet seg.
Ja forrige torsdag kveld klarte jeg selvfølgelig å forstue ankelen min kraftig, og enda har jeg kjempe vondt for å gå normalt på foten. Helgen ble egentlig ganske så rolig enda gode kameraten min og jeg var ute blandt en god del av kamerat gjengen hans på fredag og på lørdag var det plan og bare se film og slappe av, men endte ut en liten tur da også. Humøret svinget mest på fredagen når vi var ute pga ei som ikke klarer å la vær å si alt det hun føler for.
Jeg synes min gode kamerat er attraktiv uansett hvordan jeg ser på han, men hun klarte å pisse på humøret mitt med utsagnene sine. Noe som klarte å få meg totalt i tankeboksen på søndagen og det hjalp heller ikke når jeg følte at den av mine foreldre som har vært en plage, klarte å trenge seg inn i tankene mine. Resulterte at jeg ble skikkelig i humøret når jeg skulle legge meg. Prøver nå å hinke eller halte meg frem, men ankelen verker så mye at jeg kjenner det helt opp i hofteleddet. Var på legevakten på fredag med ankelen, men ingen tegn til brudd. Føler jeg blir gal av å ikke klare nesten noe hjemme da det er liksom et tiltak fra før. Måtte bare ankelen min bli fort bra så kanskje man slipper humørsvingninger av ville vesten og enda dårligere nattesøvn. I natt fikk jeg ikke sove mer enn ca 20 min så når morgenen kom tenkte jeg å prøve å tvinge meg selv til 2-3 timer så prøve å få unna litt hjemme, men totalt utmattet sov jeg alt for lenge. Så blir vel sikkert dårlig med søvn i natt, og da får jeg heller tvinge meg til å holde meg våken til i morgen kveld kanskje.
-Lady Emosjonell-
