Lady Emosjonell taler til verden

Ja forrige torsdag kveld klarte jeg selvfølgelig å forstue ankelen min kraftig, og enda har jeg kjempe vondt for å gå normalt på foten. Helgen ble egentlig ganske så rolig enda gode kameraten min og jeg var ute blandt en god del av kamerat gjengen hans på fredag og på lørdag var det plan og bare se film og slappe av, men endte ut en liten tur da også. Humøret svinget mest på fredagen når vi var ute pga ei som ikke klarer å la vær å si alt det hun føler for.

Jeg synes min gode kamerat er attraktiv uansett hvordan jeg ser på han, men hun klarte å pisse på humøret mitt med utsagnene sine. Noe som klarte å få meg totalt i tankeboksen på søndagen og det hjalp heller ikke når jeg følte at den av mine foreldre som har vært en plage, klarte å trenge seg inn i tankene mine. Resulterte at jeg ble skikkelig i humøret når jeg skulle legge meg. Prøver nå å hinke eller halte meg frem, men ankelen verker så mye at jeg kjenner det helt opp i hofteleddet.  Var på legevakten på fredag med ankelen, men ingen tegn til brudd. Føler jeg blir gal av å ikke klare nesten noe hjemme da det er liksom et tiltak fra før. Måtte bare ankelen min bli fort bra så kanskje man slipper humørsvingninger av ville vesten og enda dårligere nattesøvn. I natt fikk jeg ikke sove mer enn ca 20 min så når morgenen kom tenkte jeg å prøve å tvinge meg selv til 2-3 timer så prøve å få unna litt hjemme, men totalt utmattet sov jeg alt for lenge. Så blir vel sikkert dårlig med søvn i natt, og da får jeg heller tvinge meg til å holde meg våken til i morgen kveld kanskje.

-Lady Emosjonell-

Som jeg nevnte på lørdagen at jeg og min gode kamerat skulle ut på fest, og glupe meg tok med ei flaske med hjemmelaget blåbærvin og det var farlig god kan man vel si. Kom meg godt i formen etter to kopper med blåbærvinen, og fortsatte da å drikke mye annet. Selvfølgelig kom venninnen min i byen også dit, og vi ble sjekket opp av en annen en hverken hun eller jeg synes nå om så vi måtte spille da sammen at det var noe mer enn bare vennskap og få min gode kamerat til å få han til å skjønne at vi var ikke intressert i å ha han i nærheten av oss. Endte opp med jeg mestret ikke eksponeringen når vi kom hjem for jeg ble skikkelig deprimert og kjeftet masse på min gode kamerat. Fikk da ikke den tryggheten jeg trengte egentlig pga jeg ble nesten voldelig mot han. Det gjør enda vondt i meg for at det endte slikt, men heldigvis er han ikke sur på meg for det som skjedde for han så allerede når han måtte få vekk han som prøvde å sjekke opp venninnen min og meg at jeg var helt svart i øynene, men etter å ha fått sovet av seg alkoholen og spist middag hos moren til min gode kamerat så følte jeg at humøret begynte å komme seg litt mer normalt igjen. Enda har jeg heller ikke fått noe svar på hvordan rettsaken jeg var i ender.

Og det er så langt fåtallet som har sagt i fra at de kommer for å feire bursdagen min så det blir kanskje en fredagskveld med masse drikke med få venner, men det går nok bra det også. Heldigvis var jeg kanskje like ufordragelig som Nemi her når vi var ute selvom jeg var hormonell.

Da var endelig helgen startet skikkelig igjen og i kveld skal jeg og min gode kamerat ut på fest ilag med mange av kameratene hans og jeg kjenner det kun i magen at angsten stiger. Hode er egentlig klar for å møte alle kjente ansikt igjen og så lenge angsten stiger kun i magen så går dette fint. Har enda ikke tatt meg noen pils eller ligende, men trivsel blir det når jeg kommer meg ut av kosebuksen og sofaen for å gjøre meg klar for festligheter. 

Har også i dag fått ordnet hus for bursdagsfeiringen min så har egentlig fått unna mye selvom det har vært en skikkelig avslappingsdag for både meg og min gode kamerat. Bare nå å håpe at alt går etter planen så går det toppers det her.

Handler vel mest om å holde seg ganske så lur når skal ut i kveld og prøve å tenke på alt som er trygt for meg og slappe av med god drikke… Krysser fingrene også for at den gode skinnbuksen min går på meg i kveld da man er oppblåst i magen som fy av det månedlige.

En ting er sikkert altså jeg kan sitte her å skrive masse uten at dere leser og dere vet hvem jeg er, men om jeg skriver masse informasjon som forteller dere hvem jeg er så vet hele verden til slutt om hvor tøffe tak jeg møter om dagen.  Er egentlig ikke mye å si om det, men mange vil da si at nei da stol på meg jeg sier ikke noe da det er oftest den som sier det som deler ting videre. Ja jeg har veldig liten tillit til folk og det skyldes pga utallige mange svik opp igjennom tiden. Både fra hjemmet og tidligere kjærester og ikke minst venner. Hvorfor er det slikt at vi som har blitt sveket fra barndommen av sliter med å finne noen som ikke svikter oss igjen? Er det som mange påstår at man tiltrekkes av sine likheter? Hmm jeg har vel sviktet sikkert en del selv, men anger har ikke bestandig kommet da jeg har følt at jeg kom til å bli sviktet av den. Uansett nå så føler jeg at jeg på en måte har det bra med min gode kamerat da han gir meg hele tiden beskjeder om hvor han skal og hva som skjer der om jeg har ikke mulighet å bli med han.

-Lady Emosjonell-

Bursdagsfeiring og planlegging er noe herk, men når gjøres om man vil ha folk til å feire dagen sin. Har sittet litt å tenkt i kveld på hvem jeg ønsker og be og hvem jeg ikke ønsker å be. En ting som er sikkert er at billig øl blir det uansett på meg. Jippii kan vel drikke meg så pass i formen at angsten og agrofobien kan trigge hode av meg.

Hva jeg skal sette opp som ønsker hos folk er litt vanskelig synes jeg, men siden jeg skal prøve å få kjørt opp i dette året så kanskje sette opp penger eller noe tilsvarende for å kan dekke kjøretimer og evt spare til bil. Skal allefall ikke drikke meg et påseilet seil da jeg ønsker å snike til meg en bursdags nuss fra min gode kamerat. Og da er det viktig og vite når jeg skal stoppe meg selv, men igjen som de fleste tenker når de feirer bursdagen sin på slike plasser som jeg tenker å feire bursdagen min så har man jo bare bursdag en gang i året og kåring som læring skal ikke forekomme meg.

Litt ironisk når jeg snakket tidligere i kveld med en kamerat av meg fra hjemplassen og han ville komme og jeg ville be han og det er jo kjempe koselig at han vil det da. Da får han jo oppleve meg på en annen side av den sjenerte og bråkjekke frekkasen jeg kan være hjemme av og til.

 
-Lady Emosjonell-

I går var jeg med på å feire bursdagen til en kamerat av min gode kamerat, og det gikk egentlig ganske så bra da jeg visst av de fleste som kom til var. Kjente egentlig at jeg var små sliten fra at jeg og min gode kamerat hadde arbeidet masse i leiligheten hans, men heldigvis så klarte jeg å bearbeide agorafobien uten å slite meg helt ut. Hadde det kjempe fint der med alle sammen, sånn helt frem til visse andre kom innom som har egentlig ikke noe der å gjøre. Så jeg og min gode kamerat dro hjem til han sånn egentlig ikke så veldig tidlig og heller ikke så sent. Spilte dart med flere av guttene og jentene, og det var egentlig ganske så morsomt da to av de vi spilte mot hadde skikkelig inngangssperre da vi spilte DIDO 501 og for dem som ikke vet hva det innebærer så er det dobbelt poeng inn og dobbelt poeng ut først ned fra 501 poeng i grove trekk. Savner litt å spille i ligaen, men pga av agorafobien så er egentlig ikke ligaspilling noe for meg. Er en smule hormell også i dag, men det har ingenting med de som kom innom i går, men nok om det. De fleste vet hvordan det er å være hormonell pg den typiske jentetingen som faren min kaller det. Nå er det heller ikke så lenge igjen til jeg må sette meg ned å planlegge min egen bursdagsfeiring som jeg håper blir koselig med masse venner av den gode kameraten min og en del av mine. Faktisk litt morsomt å tenke på at jeg er tatt godt i mot av vennene hans da så ser dem nesten som mine venner også selvom jeg kjenner dem ikke så godt alle det x antall med venner han har presentert meg for. Satser på at det blir ingen angst å kjenne på den kvelden jeg skal feire dagen min.
-Lady Emosjonell-

Det er visst lenge siden jeg har fått skrevet nå, men skal prøve på igjen. Har egentlig hatt en forferdelig uke der masse tanker etter jeg var forrige torsdag og fredag i rettsak. Ja det er da slikt at mange tror med agorafobi så kan ikke man ha ungene sine, men jeg synes faktisk livet er enklere å mestre når jeg skal være den som gir tryggheten for noen så uskyldige som ungene. Mandagen i forrige uke så var jeg bl.a. en tur på butikken med mitt eldeste barn og barnet mitt synes det var skummelt når det oppdaget etter å ha løpt litt rundt på butikken at noen sto å så på det. Det kom kjapt tilbake til meg og jeg kjente egentlig agorafobien min hadde fått nok, men jeg klarte fint å roe barnet og vi fikk handlet sammen. I følge barnet så var en kjempe fin tur til slutt når det fikk kos og trøst fra mammaen sin. Selv synes jeg etterpå at det var til slutt en fin handletur når begge to kunne føle seg trygge. Senere den dagen var jeg og barnet ute og lekte masse, bl.a. klatret litt og utfordret balansen masse. Det var egentlig en fin dag med masse latter og glede for oss.

Grunnen til nå at agorafobien min stiger er mest for å måtte sitte i rettsak i to hele dager og høre om meg selv der jeg er ikke egnet til å ta vare på noen andre enn så vidt meg selv en gang og har enda ikke fått svar fra advokaten min om hvordan det gikk der. Krysser mest fingrene for at juryen står på min side, men mye og håpe på.  Det er mange tanker om hva vil skje i fremtiden.

Panikk og masse tanker hjelper ikke så veldig føler jeg på helsen min da jeg føler antydninger som at jeg skulle ha feber og slikt tull.
-Lady Emosjonell-

Våknet jævlig sent i dag etter en tur i går til venninna mi, og det er slettes ikke bra når jeg hadde litt planer for å gjøre ting på formiddagen. Jeg skulle liksom klare å komme meg opp uten å være morgen gretten, få i meg frokost,og gjøre unna litt rydding på stua og soverommet, men nei da døven dyret finnes så godt i kroppen min når jeg har vært ute en tur kvelden før.

Ble ingen film kveld i går da vi ble sittende å snakke om alt mulig, og hun tror at med agorafobien min så kan jeg ha krav på trygdebil, og det kunne jo ha vært kjekt da. Og jeg tror jeg skal høre med advokaten min om dette og psykologen min kanskje.

-Lady Emosjonell-

Joda i går skulle selvfølgelig jeg i vei å møte ei god venninne, men hadde nesten ikke noe energi i kroppen min så sofaen og tven ble velsignet av meg. Så vi utsatt planen til i dag kl 14 og det har jeg gledet meg masse til, men så fikk jeg nettopp melding fra henne om at vi måte ta det senere i kveld. Hjelp angsten stiger da det blir masse endringer i planen vår, men skal gå bra siden vi skal hjem til henne og se film og ha jentekveld.

Er veldig spent på hvilken film vi skal se, men blir sikkert koselig alikevel.

-Lady Emosjonell-

Bestemte meg i dag tidlig at jeg skulle mestre en tur ut, men nei da ingen ting må handles så da kan man jo egentlig bare slenge seg ned på sofaen og synes synd på seg selv som kanskje mange tror at jeg gjør når jeg klarer ikke å ta meg en tur ut for å være sosial. Saken er den at jeg blir ikke liggende i fosterstilling å gråte høylytt eller noe slikt, men jeg blir sittende enten å surfe mye på dataen eller så går jeg rett å slett og legger meg og sover mange timer. Jeg føler meg ikke så veldig giret til å hjelpe til hos en kamerat som skal pusse opp for tiden, men er jo litt der og slapper av og prøver å komme meg på hektene igjen da høsten og vinteren gjør hver dagen ekstra tung for meg.

Fikk heldigvis melding fra en vennine om vi skulle ta en kopp kaffe en dag, og onsdag denne uka blir det kaffe og trasse angsten litt og samtidig prate om hva som skjer for tiden. Er da ikke så ofte vi møtes siden vi bor ca 40 mil unna hverandre, men nå er jeg hos en kamerat av meg som bor ganske så nærme henne så da blir det å trasse angsten for alle pengene.

Kjenner allerede at angsten stiger, men heldigvis så vet jeg at kameraten min passer godt på meg når jeg kommer hjem til han igjen og kan krabbe godt i armkroken hans. Er glad for jeg har en slik kamerat som støtter meg i tynt og tykt. Vi har veldig mange like interesser og så trives vi så pass godt sammen at om vi drar på turer sammen så fyller vi begges interesser og behov for å komme seg litt vekk fra hverdagen. For meg er det viktig og kan liksom rømme unna i blandt, men jeg gjør jo selvsagt ikke det at jeg rømmer så ingen vet hvor jeg er. Jeg må jo tenke på ungene mine og venner og familie som vil savne meg selvom mange ganger får jeg lyst å gi totalt faen for å si det rett ut.

Sitter nå her og trykker masse som har ikke helt med angsten min å gjøre, men i dag så skinner sola og det gjør egentlig litt godt i kroppen selvom formen er slikt at jeg holder meg inne i dag enn så lenge allefall. Sitter med en liten tanke om hvordan ting blir når jeg endelig får unna billappen og mclappen løpet av neste år på begge deler forhåpentligvis. Uansett billappen skal være i boks for neste år er planen så er jeg litt mer selvstendig kan man vel si. Hva som skjer vil kun tiden vise da.

Hvordan jeg kjenner angsten stiger før jeg går ut døra er egentlig enkel, jeg kjenner bare redselen så kraftig at folk skal se rart på meg og dømmer meg ut fra hvilke klær jeg velger eller så enkelt at jeg velger sjelden å sminke meg og folk dømmer meg for at jeg bruker ikke det. Er egentlig slitsomt når jeg får de dagene at jeg klarer ikke å stå opp og bare si til speilet både på badet og soverommet at i dag gir jeg blanke i om hva folk tenker om meg for jeg er stolt av meg selv, ungene mine og vennene mine for jeg har faktisk noen. Er ikke alle man møter på gaten som kanskje har venner og velger å rakke ned på andre for å oppnå kontakt, men for en reaksjon som er at folk trekker meg enten unna dem eller man finner en tone.

-Lady Emosjonell-